Fra svarteper til vinnerkort

Idrettsplassen på Grim var på en tid kjent som en forferdelig støvete bane, hvor utøverne ble dekket av sot. Men så fant de en vidundermiks, som ble en etterspurt oppskrift på suksess. 

Kan de skaffe meg resepten på banedekket som er lagt på Grim stadion helt fra grunnarbeidelse til toppdekke?

I mai 1962 mottok ungdoms- og idrettsnemnda i Kristiansand et brev fra idrettskonsulent Jac. Johannessen i Telemark. Et brev som ville vært helt utenkelig, hvis man hadde gått noen år tilbake i tid. For Johannessen hadde selv erfart Idrettsplassen på 1950-tallet.

Jeg kjenner Grims banedekke bare som et lag koksgrus som støvet noe voldsomt, slik at de som nyttet banen var sotsvarte etterpå. Den gang var også dusjforholdene elendige.

Men nå hadde altså et medlem i Skien kommunes ungdoms- og idrettsnemd ved et høve vært i Kristiansand og besøkt stadion på Grim. Han var meget begeistret for grusdekket på denne banen. Nå skulle Skien overta Odds gamle stadion til idrettsplass, og hele banedekket skulle legges om til grusbane. 

Banemesteren i Kristiansand satt ikke lenger på svarteper, han hadde et vinnerkort på hånden. Han delte gjerne ut oppskriften på suksess:

Banedekket på Idrettsplassen ble lagt om i 1953, etter at man i to år hadde eksperimentert med forskjellige prøvedekker. Dette var dem nødt til å gjøre, grunnet vanskeligheter med koksgrus, og av økonomiske årsaker. 

Også på Torridals idrettsplass ble samme dekket lagt, med 10 % koksgrus i stedet for gammelt dekke. Banemesteren ville mer enn gjerne dele sine erfaringer med østlendingene:

Denne banen ble brukt i går for første gang, og de oppnådde tider var så gode, sett ut fra det regnvær man hadde den dagen og natten før stevnet, at jeg tror man også her har fått en god bane. 

Banemesteren skriver videre at de hvert 3-4 år legger på ca. 100 m3 sagspon (flis) og freser opp banen, harver, slådder og valser igjen. Erfaringen de hadde var at sagflisen ga en bra svikt.

Oppskriften ble sendt avgårde østover, om de fikk til samme strøkne underlag der borte, vet vi ikke.

 

Kilde: Interkommunalt arkiv i Vest-Agder, Kristiansand kommune, Ungdoms- og idrettsnemnda.