Kjernekraftverk i Farsund

26. april 1986 smalt det ved kjernekraftverket i Tsjernobyl. 15 år tidligere var det snakk om å bygge et slikt anlegg i Farsund.

I dag er det ingen som kan vite om ikke kjernekraftverk i fremtiden blir en av de aller største gaver til jordens befolkning.

Fra Fædrelandsvennen september 1971

Formannskapet i Farsund mottok på 1970-tallet mange uttalelser fra de lokale partiene angående en mulig utbygging av kjernekraftverk i deres område. Partiene fremhevet viktigheten av forskning om konsekvensene for slike anlegg, spesielt de negative. Vi kommer tilbake til dette lenger nede i teksten. Først til selve debatten og utredningen av slike anlegg i Norge, som startet i 1971.

Et økonomisk introduksjonstidspunkt for det første kjernekraftaggregat vil antagelig være i tidsrommet 1984-1987, men det har vært foreslått at en skal starte noe før, kanskje 1980. Det vil medgå 9-10 år fra planleggingen starter til anlegget kan være i drift. Tidsmessig vil Lista komme i gruppe 3 etter Mossområdet og Nedre Telemark, dvs. muligens omkring 1990.  

Fædrelandsvennen 1971

Nøytral utredning
Skjoldenesområdet, Jølle og Varnesområdet var alle aktuelle kandidater i Farsund. Det ble satt ned en samfunnsgruppe, som skulle jobbe med de sosiale aspektene ved utbyggingen. Gruppen produserte en 65-sider lang rapport, som var hverken positiv eller negativ, men gav en nøytral utredning av forholdene. En borger som, sendte brev til rådmannen, var bekymret over formuleringen i rapporten: «Fjellanlegget er tenkt plassert i fjellet som stiger fra Jølle mot vest», og påpekte at «vest for Jølle er åpne havet!».                                                                    

Konsekvenser og farer
Ulike naturvernorganisasjoner kom fort på banen, og uttrykte bekymring for konsekvensene av en slik utbygging. Det ble henvist til en konferanse om kjernekraft og miljø, som ble holdt i 1973 i den svenske byen Uppsala. Sverige hadde på dette tidspunktet planlagt å bygge 24 kjernekraftverk innen 1990. Her ble også farene ved kjernekraftverk framhevet, støttet av akademisk forskning.   

Snart kom også de lokale politiske partiene på banen. «Det Nye Folkepartiet» skrev et brev til formannskapet i Farsund, datert til 5. april 1975:

En må være positiv til all forskning og undersøkelser som pågår vedrørende kjernekraftverk i Norge. Derfor tar en avstand fra protestaksjoner mot dette arbeide. Det er av den aller største betydning å skaffe tilveie mest mulig viten om dette, spesielt de negative sider og risikoen ved slike verk. Slike arbeider må derfor få høg prioritet. I dag er det ingen som kan vite om ikke kjernekraftverk i fremtiden blir en av de aller største gaver til jordens befolkning.

Senterpartiets styre var samlet til møte 14. april 1975, og gav følgende uttalelse:

Primært ønsker Farsund Senterparti ikke utbygd kjernekraftverk innen kommunens grenser, men dersom bestemmelsen om å bygge slikt anlegg i kommunen blir tatt ser Farsund SP helst at dette anlegget blir plassert på en slik måte at minst mulig av produktive arealer og byggeområder blir skadelidende av utbyggingen. En vil primært foreslå at anlegget bygges som et fjellanlegg og plasseres i Ellenes-Vigan området, subsidiært foreslås anlegg 254 i Elleområdet.

Krf gav også sin mening:

Blant annet på grunn av problemet med radioaktivt avfall bør Norge om mulig ta seg tid til å utrede andre energikilder grundig før man bygger kjernekraftverk. Ut fra det foreliggende vurderingsgrunnlag (Samfunnsgruppens rapport), synes bygging av kjernekraftverk å være en tilfredsstillende måte å møte den økte etterspørsel etter elektrisk kraft på.

Utdrag fra rapporten.

Under debatten som fulgte gikk det tydelig fram at innbyggerne i kommunen hadde fått alt for lite informasjon om kjernekraftverk. En protestliste mot bygging av kjernekraftverk hadde fått meget stor tilslutning i Farsund kommune, og medlemsmøtet vedtok enstemmig følgende uttalelse:

På det nåværende tidspunkt kan Farsund Arbeiderparti ikke ta stilling til bygging av kjernekraftverk i Farsund kommune, da saken er for lite utredet og informasjonen ut til den enkelte borger er for mangelfull.

I det store og det hele var det ikke akkurat overveldende positiv respons til bygging av kjernekraftverk på Lista. Med tanke på hva som skjedde i Tsjernobyl, drøye 10 år etter disse samtalene, kan vi kanskje prise oss lykkelige over det.

Arkivreferanse:
Arkivsenter sør, Farsund kommune, Rådmannen, saksarkiv Da/421
Fædrelandsvennen 8.9.1971 og 25.9.1971