Vardåsen skole 50 år

Økende boligbyggingen i Randesund på 1960-tallet gjorde at skolesituasjonen ble prekær. Med bare to skoler som dekket et så stort område, måtte noe gjøres. Alternativene var flere, tidspresset var stort, men i 1971 kunne endelig Vardåsen skole åpne.

Søm sett fra lufta i 1970, med Haumyrheia skole bakerst.

Ved kommunesammenslåingen i 1964 hadde Randesund kommune bare én skole, Kringsjå. I 1966 åpnet Haumyrheia skole, som ble bygget for å kunne ta imot 15 ungdomsskoleklasser. Etter åpningen ble skolen brukt som en fem-paralleller ungdomsskole som også skulle ta imot elever fra Tveit.

Elever sendt bort
I 1970 var elevtallet sprengt og skolen kunne ikke ta imot elever fra Tveit. Haumyrheia skulle være en kombinert barne- og ungdomsskole, med elever fra hele Randesund på ungdomstrinnene, og fra Søm og Strømme på barnetrinnene. Problemet var at det ikke var plass til alle. 6. klasseelever ble sendt til andre skoler, og tilflyttere på 4. og 5. trinn måtte sendes til Lund, eller Kringsjå. Skolen trengte mer plass. Spørsmålet var om Haumyrheia skulle utvides, eller om det skulle bygges et annet sted.

Befolkningsutvikling
I 1969 var over 100  boliger under oppføring i skoleområdet, i tillegg ville ytterliggere 300 boliger stå ferdige de fire neste årene. Til sammen betydde dette en befolkningsøkning på rundt 1400 mennesker, noe som ble utregnet til å bety i gjennomsnitt 24 flere elever per årskull. Med disse beregningene var det tydelig at kapasiteten ved Haumyrheia skole var for liten. I fremtidige planer for kommunen skulle det komme skoler på Strømme og nordvest for Korsvikfjorden, men ingen av disse tomtene var klare for utbygging på dette tidspunktet.

Plan for uteanlegg juni 1971.

Utvidelse eller ny skole
Skoletomta på ytre del av Torsvikheia hadde ikke veiforbindelse da plassering av ny paviljong ble diskutert. Da det hastet med skoleutbyggingen, vedtok skolestyret i april 1969 å gå for løsningen med å utvide Haumyrheia skole. Da byarkitekten leverte tegninger til utvidelsen i november samme år, kom det flere innvendinger mot plasseringen av paviljongen. Det ble på nytt vedtatt å vurdere plassering ved Vardåsveien. Skoleinspektøren hadde hele tiden vært klar på at utbygging av Haumyrheia var en mindre god idé. Han ønsket utbygging ved Vardåsveien.

For å få tomta byggeklar måtte Vardåsveien forlenges, vannledning og kloakkpumpe måtte legges inn til skolen. På senhøsten 1969 ble det klart at tomta ved Vardåsveien kunne bli byggeklar, og skoleinspektøren konkluderte med at det var her den nye skolen skulle ligge. Skoletomta var eid av tre grunneiere; Sigvart Rosenvold, fru Widding og Toralv Torsvik.

Medvind og godvilje
Planen var at skolen skulle bygges i 1971-1972, og åpnes høsten 1972. Byarkitekten mente at med det forarbeid som var gjort, og med fortgang i anbudsgrunnlag i oktober 1970, kunne arbeidet i marken påbegynnes i desember 1970. Og med litt «god medvind» og «goodwill» skulle det være mulig å få skolen ferdig til skoleårets begynnelse i 1971. For det var klart, hvis ikke byggingen av skolen skjedde raskt, ville det bli nødvendig med utstrakt bruk av ettermiddagsundervisning og/eller transport av elever. Tomten måtte erverves raskt etter sommeren 1970. I et brev fra den største grunneieren Rosenvold til kommunen i juni 1970, fortalte han at han var åpen for å selge til kommunen for riktig pris.

Kommunen kom til enighet med grunneierne. I september 1970 godtok først skolestyret, dernest formannskapet planløsninger for Vardåsen skole. Formannskapet samtykket i at det ble innhentet anbud. Det var en klar forståelse for at bygget burde stå ferdig høsten 1971. Vardåsen skole skulle bygges som en åpen skole som kunne ta imot opptil 150 elever fordelt på tre parallellklasser fra 1. – 3. klasse.

Salbu skole
Forslagene til navn på skolen var ikke mange. Det var faktisk bare ett navn som kom opp etter navnekomiteens møte 4. mai 1970. Barneskolepaviljongen i Torsvikheia skulle hete Salbu skole, noe både skoleinspektøren og skolestyret godkjente. Men etter møtet kom en henvendelse fra Toralv Torsvik. Han påpekte at skoletomta lå ved Vardåsen, og han mente navnet burde være Vardås eller Vardåsen skole. Navnekomiteen behandlet saken på nytt. De la stor vekt på grunneierens uttalelser og gikk inn for Vardåsen skole. Skoleinspektøren sluttet seg til forslaget, og i september 1970 ble navnet godkjent av bystyret.

Oppkvikkende sang
Skolen ble bygget i to plan med skolelandskap oppe og aktivitetsrom nede. Med et stramt budsjett å forholde seg til, måtte det tøffe prioriteringer til ved innkjøp av inventar og læremidler. Det ble for eksempel bare kjøpt ett piano, noe som raskt viste seg å være minst ett for lite. I søknaden om bevilgning til nytt piano,  skrev skoleansatte til kommunen at pianoet daglig ble benyttet i landskapet i forbindelse med morgensang, musikkaktiviteter og ellers mer spontan, oppkvikkende sang. I musikkundervisningen kunne lydnivået bli så høyt at de måtte flytte pianoet ned i underetasjen. Dette tæret på både pianoet og de to mannlige lærerne som utførte den harde jobben. Som det stod i brevet: «To menn bærer i dag allerede preg av flytting opp og ned. Med et til piano ville vi alle ha lenger levetid.»

Hopp
Skolen fikk også sin egen hoppbakke kort tid etter byggingen. I august 1972 sa idrettsstyret seg enige i at en hoppbakke ved Vardåsen skole ville ha stor betydning for nærmiljøet og som kroppsøving i skolen. I november 1972 startet byggingen av bakken som et samarbeid mellom parkvesenet og Søm vel.

I pluss
Skolen ble et økonomisk lyspunkt for kommunen. I desember 1970 ble det bevilget 2.175.000 kroner til bygging av skolen. I desember 1972 kunne byggeleder levere en hyggelig økonomisk sluttoppstilling. Totalprisen for Vardåsen skole ble 2.068.938, 58 kroner, en besparelse på 106.064,42 kroner. 

Etter åpningen høsten 1971 er skolen utvidet flere ganger, til den har fått det utseende vi kjenner i dag. 50 år etter de første elevene trådte inn i en flunkende ny skole, har elever fra 1. – 7. trinn på Søm igjen tatt fatt på et nytt skoleår.

Arkivreferanser:
Arkivsenter sør, Kristiansand kommune, sentraladministrasjonen, byarkitekten, skolestyret, Widerøe flyfoto.