Så klart vi liker kart

I arkivene våre har vi en god del kart og tegninger som kan være av stor interesse for våre brukere. For å ta best mulig vare på dette viktige materiale, og ikke minst vise dem fram og gjøre kartene tilgjengelige, har vi besøkt Nasjonalbiblioteket og Kartverket for inspirasjon og tips.

De kommer i ruller, på metallplater, i bokser, mapper, permer. De er små, middels og relativt store. De er rimelig uinteressante, eller svært viktige og spennende. Form, farge og materiale varierer på det vi har av kart og tegninger. Det er utfordrende å få en god oversikt og oppbevaring for denne type arkiv. For å få en bedre organisering og formidling av hva vi har tilgjengelig, søkte vi midler fra Arkivforbundet for en studiereise. I fjor fikk vi innvilget en god sum, slik at vi i år kunne reise til Oslo og Hønefoss for å se hvordan andre solide aktører håndterer kart.

Verdens største samling
Tidlig 17. november satte fire medarbeidere fra Arkivsenter sør seg i bilen mot hovedstaden. På Nasjonalbiblioteket ble vi tatt imot av kartansvarlig og historiker Benedicte Briså. Hun viste frem og fortalte om kartsenteret som åpnet i 2019. Her har de verdens største samling trykte kart over Norge, Norden og områdene i nord, med kart fra slutten av 1400-tallet til slutten av 1800-tallet. Den største delen av utstillingen kommer fra William Ginsberg, som samlet over 2000 kart, atlas, eldre geografiske bøker og reiseskildringer over Norge og Skandinavia. Nasjonalbiblioteket har til sammen rundt 150 000 kart i sitt depot, så det var mange gode tips å ta med seg for hvordan materialet bør oppbevares og håndteres. Kartsenteret er for øvrig åpen for alle som er interessert i å se, og det kan virkelig anbefales å ta en tur hit.

Direktør for digital formidling ved NB, Trond Myklebust, forteller om deres satsinger.

Digitalt fremtid
Arkiv er lite verdt om det ikke er tilgjengelig for publikum. Etter besøket på kartsenteret ble vi tatt imot av Trond Myklebust, direktør for digital formidling ved Nasjonalbiblioteket. Han fortalte oss hvordan de jobber for å nå ut til hele landets befolkning med å fortelle gode visuelle historier fra deres enorme mengder digitaliserte dokumentasjon. Mange kjenner nok også til NB sitt avisarkiv, som er en meget god informasjonskilde. Ved Nasjonalbiblioteket er de også langt fremme med bruk av kunstig intelligens, som gjenkjenner avanserte håndskrifter. Fremtiden er lys for enklere gjenfinning og forståelse av eldre tekst. Har du ikke allerede tatt i bruk Nasjonalbibliotekets nettsider, er dette en side du bør utforske.

André Eiken, Kim Arild Mulder og Bård Raustøl er klar for å besøke Kartverket i Hønefoss.

Kartverket
Med kart i fokus, var det naturlig å besøke Kartverket. Fra Oslo endte vi opp i Hønefoss. Torsdag formiddag fikk vi en svært god innføring i deres kartsamling, og hvordan denne blir ivaretatt og brukt. Vi ble vist alt fra eldre kart til satsing på nyere digitale løsninger. Seniorrådgiver og fagarkivar Sidsel Kvarteig var vår gode vert, og hun ga oss også en spennende omvisning. Vi fikk se utstyr som brukes til digitalisering og ikke minst ble vi tatt med i magasinet. Her hadde Kvarteig på forhånd funnet frem flere godbiter av forskjellige typer kart fra Agder. Entusiasmen fra enkelte i gruppen fra sør var rimelig stor.

Vi fikk en fantastisk avrunding på studieturen da vi ble tatt med til det flotte og innholdsrike museet de har i lokalet på Ringerike. I Norsk kartmuseum har de en unik samling instrument og utstyr som er brukt til oppmåling og kartlegging siden 1773. Dette er åpent for alle, og du vil neppe angre på en guidet tur her. Vår mann for dagen var geodet Bjørn Geirr Harsson. Han var selv ansatt i Norges geografiske oppmåling/Statens kartverk fra 1968-2005, så han kunne virkelig sine saker.  

Det var en inspirert og fornøyd gjeng som pakket med seg ny kunnskap og flere gode tips hjemover til Kristiansand.