Aar 1876 den 12. april afholdtes et møde at der til Oprettelse af et Brændevinssamlag her på stedet tegner Deltagere. Theor. Overwien, der blev valgt til Dirigent, fremlagde den under 10. Dm udskrevne Inbydelseslister, hvor af erfares at den til Samlagets Oprettelse fornødne Kapital Sp 2000,- var fuldtegnet. Dirigenten foreslog at der til Udarbeidelsen av Statutter for Samlaget Udvælges en Komité bestaaende af 3 Medlemmer, der enstemmig bifaldes. Valget havde saadant Udfald:

                   P. Sundt                                valgtes med 8 stemmer

                   Aug  Nissen                                        ”       7      ”

                   Theod    Overwien                              ”       7          ”

Saasnart Komitteen er færdig med sit Arbeide bliver en ny Generalforsamling at indkalde

Samlaget var organisert som en type kommunalt aksjeselskap der aksjonærene fikk utbetalt 5 % utbytte hvert år. Resten av ”Virksomhedens mulige Overskud anvendes til almennyttige Øiemed til Gavn for Ladestedet Farsund.” I stor grad gikk pengene til skolevesen og veiutbygging. De kommunale samlagene kan sees på som en forløper til det statlige vinmonopolet.

I 1890-årene var avholdsbevegelsen i vekst i Farsund og det var flere som så med skepsis på Brennevinssamlagets virksomhet. Byens avholdsforeninger kjempet for å avvikle samlaget. I 1894 kom det en ny brennevinslov i landet som åpnet for lokale folkeavstemninger om alkoholomsetningen.

Avstemning ble holdt i Farsund i november 1897. Avholdsfolket mobiliserte og samlaget ble opphevet med 480 mot 357 stemmer. Også kvinner hadde stemmerett. I Flekkefjord ble samlaget nedlagt i 1898 og i Mandal i 1899.

Regler for Afstemning om Oprettelse av Brændevinssamlag i Ladestedet Farsund, vedtatt av Kommunestyret den 3. Juli 1901

Søknad om bevilgning til utsalg av vin i 1906.

Omtrent samtidig med at Brennevinssamlaget i Farsund ble nedlagt ble et nytt samlag opprettet, Samlaget for øl- og vin. I januar 1897 fikk dette samlaget rett til utskjenking og tilnærmet monopol på salg av øl og vin.

Tilhengerne av samlagene seilte på ny i medvind og fikk i 1901 gjennomført en folkeavstemning om gjenopprettelse av Brennevinssamlaget. Avstemningsreglene denne gang var slik at hjemmesittere med stemmerett ble tatt for nei-stemmer, altså for fortsatt nei til brennevinssamlag

Samlagstilhengerne mobiliserte sterkt, men til liten nytte. Hele 493 stemmeberettigede holdt seg hjemme valgdagen, mens 202 stemte for nytt samlag. Brennevinsforbudet skulle fremdeles gjelde i Farsund.

Siste folkeavstemning om saken ble holdt i 1907. Tilhengerne av brennevinssalg argumenterte med bedre økonomi, lavere skatter, kontroll med omsetningen og mindre smugling. De jobbet aktivt med å innhente stemmer fra folk som måtte melde forfall på valgdagen, altså en form for forhåndsstemmer. Rundt 100 slike forfallsanmeldelser er bevart i kommunearkivet, mange av dem fra kvinner.

Forfallsanmeldelser